Høyt blodsukker ved diabetes: tegn og råd i hverdagen
For stort blodglukose handler om at verdien energi inne i blodbanen er over ønsket nivå sammenlignet med organismen ønsker godt av. Tilstanden heter også økt blodglukose samt oppstår ofte som særlig aktuelt blant mennesker med svangerskapsdiabetes.
Blodglukose er en viktig kraftkilde i hjernen og kroppen. Slik at glukosen må kunne komme inn, bruker organismen hormonet insulin. Hos personer med type 1-diabetes lager bukspyttkjertelen for lite eget insulin. Når man har type 2-diabetes arbeider insulinet vanligvis mindre effektivt, og bukspyttkjertelen kan produsere website nok insulin.
Hva skjer når blodsukkeret blir høyt?
Økt glukosenivå kan skje dersom cellene ikke tar opp glukose effektivt nok. Dette kan skje fordi det ikke har nok virksomt insulin, ettersom hormonet fungerer dårlig, og når behovet etter blodsukkerregulering blir større.
Et viktig faktum er å huske at forhøyet glukose ofte ikke føles med en gang. Noen kan faktisk leve sammen med ustabile målinger uten plager. Derfor blir egenmåling nyttig, ikke minst hos personer som allerede har diabetes.
Sukkernivået styres av mat, aktivitet, hvile, belastning, feber, medisiner og kroppslige endringer. Det viser at man kan ha høyt blodsukker selv om man jobber å leve fornuftig.
Vanlige symptomer på høyt blodsukker
Symptomene på høyt blodsukker vil kunne komme langsomt. Mange kjenner nesten ingenting, men flere opplever merkbare symptomer. Dette vil ofte gjøre at blir gradvis.
Når høyt blodsukker blir stående lenge, vil det kunne symptomene oppleves tydeligere. I alvorlig forhøyede verdier vil det kunne komme kvalme. Slike tegnene kan utvikle seg til alvorlige komplikasjoner, og skal man kontakte legevakt raskt.
Vanlige årsaker til høyt blodsukker
Årsakene bak forhøyet blodsukker kan skyldes ulike ting. For mennesker med diabetesdiagnose kan balansen blant mat, medisiner, bevegelse samt organismens reaksjoner være avgjørende.
Ved sykdom produserer kroppen gjerne ut stresshormoner. Disse reaksjonene vil kunne gjøre at blodsukkeret stiger, også hvis du inntar mindre. Derfor er perioder med infeksjon særlig nyttige å følge med på for mennesker med diabetes.
Høyt blodsukker ved diabetes type 1 og type 2
Diabetessykdom kjennetegnes av at glukosenivået blir ustabilt når insulineffekten mangler. Likevel finnes det ulikheter på diabetes type 1 samt diabetes type 2.
Ved diabetes type 1 danner bukspyttkjertelen nesten ikke insulin. Derfor er man avhengig av insulinbehandling tilføres som behandling. Når insulinmengden er for lav, vil glukosenivået øke tydelig. Ved mangel på insulineffekt vil kroppen kunne danne ketoner, som vil kunne utvikle seg til syreforgiftning, en mulig akutt tilstand.
Ved diabetes type 2 er problemet gjerne nedsatt insulineffekt. Dette betyr at insulinet ikke virker effektivt nok. Etter hvert vil kroppen i tillegg danne for lite hormon. Resultatet kan blodsukkeret bli forhøyet, særlig etter matinntak.
Når bør du måle blodsukkeret?
Kontroll med blodsukker kan være et viktig redskap hos mennesker med diabetes. Når man bør kontrollere avhenger medisiner, samt skal helst vurderes sammen med lege.
Sjekk kan være særlig nyttig dersom man kjenner slapphet, når man blir infisert, i forbindelse med endringer i aktivitet, eller når du mistenker at nivået holder seg høyt.
Hos flere blir HbA1c i tillegg en nyttig måling i kontrollen. Den målingen forteller om omtrent hvordan blodsukkeret har over tid. Målingen bytter ikke ut aldri vanlig kontroll hos personer som trenger det, men kan skape god oversikt.
Tiltak som kan hjelpe ved forhøyet blodsukker
Hva du kan velge når forhøyet blodsukker avhenger av behandling og hvor blodsukkeret ligger. Derfor skal egne råd avtales sammen med behandler.
Trening vil ofte kunne hjelpe med jevnere glukosekontroll, men kan det være nødvendig å vite når trening ikke er lurt. Hvis man mistenker høye ketoner, og opplever magesmerter, bør man søke akutt oppfølging.
Mat og livsstil ved høyt blodsukker
Måltider kan ha en rolle for diabetesbehandlingen. Dette dreier seg ikke nødvendigvis at man må unngå alt frukt, men heller å kvalitet. De fleste har fordel av forutsigbare spisetider, grove kornprodukter, egg samt umettede fetttyper.
Sukkerarter påvirker glukosenivået raskest. Samtidig kan kvalitet karbohydrat bety stor betydning. Fiberrike råvarer gir gjerne jevnere påvirkning sammenlignet med næringsfattige snacks. Usøtet drikke kan være et godt valg når tørsten øker.
Livsstil dreier seg også om hvile. For lite hvile og kraftig belastning vil kunne gjøre at blodsukkeret holder seg høyere. Realistiske grep slik som rolig aktivitet kan gi mer forutsigbar kontroll på sikt.
Når bør du kontakte lege?
Hyperglykemi bør tas på alvor på alvor, spesielt når det holder seg uvanlig høyt og oppstår sammen med uvanlige symptomer. Personer som har diabetesdiagnose bør følge en avtalt handlingsplan ved ketoner.
Det er klokere å heller ringe helsepersonell én gang for mye fremfor å unødvendig lenge. Særlig ved diabetes type 1 vil kunne mangel på insulin utvikle seg hurtig.
Hverdagsgrep som kan forebygge hyperglykemi
Å forebygge handler om å skape rutiner som gjør at glukosenivået blir mer stabilt. Det er gjerne enkle valg gjentatt dag etter dag som sammen bidrar til varig nytte.
Poenget er ikke null avvik, men mer stabil forståelse. Mange kan få høye blodsukkerperioder innimellom. Det mest avgjørende handler om å vite hvilke tiltak du bør gjøre, hvor fort man bør sjekke på nytt, samt i hvilke situasjoner man bør søke hjelp.
Slik tar du høyt blodsukker på alvor
Høyt glukosenivå blir hyppig hos personer med diabetes, og det bør følges opp. Typiske plager er sløret syn, samtidig vil mange oppleve få plager. Derfor blir kontroll tryggende.
De tiltakene dreier seg vanligvis rundt å insulinrådene, få i seg nok vann, velge jevnt, være i bevegelse, kontrollere blodsukkeret og snakke med lege når målingene ikke mer stabile. Hvis det oppstår kraftige symptomer slik som sterk sykdomsfølelse, skal du søke umiddelbar medisinsk vurdering.
Ved hjelp av rutiner vil mange kunne forhøyet blodsukker håndteres tidligere. Dette gir tryggere helse og kan minske risikoen for senere problemer over tid.